I I kunstnerpersonaet USIKKERKUNSTJENTE vokser ideene og materialkunnskapene til Alexandra Jegerstedt og Iben Isabell Krogsgaard sammen til en dynamisk og utforskendeenhet. I sin første store separatutstilling i Trondheim presenterer de arbeider som fritt og lekent tar utgangspunkt i etablerte kunst(håndverks) former som skulptur, maleri, vev, steinhugging og glassblåsing. Som alteregoet USIKKERKUNSTJENTE lager de to kunstnerne konseptuelle universer som refererer tilbake på hva kunst er og hvordan den eksisterer. Siden 2018 har dearbeidet innenfor et felles alias som søker sitt eget visuelle språk forankret i det intuitive og abstrakte. Det institusjonskritiske navnevalget henspiller på vår forståelse av Kunstneren oghvilket sosialt hierarki denne navigerer innenfor. Som relativt unge og nyutdannede kvinnelige kunstnere står det mye på spill for å posisjonere seg i kunstfeltet. Bruken av blokkbokstaver, gjerne skrevet skarpt i rødt, vitner imidlertid om alt annet enn lavmælt usikkerhet .I utstillingen EGOSENTRIUM skaper Jegerstedt og Krogsgaard en energisk visuell verden hvor materialene får kontrollere prosessen. De fysiske egenskapene i de benyttede materialene - stein, glass, plast, tekstil og pigment, og sammenstillingen av disse på nyemåter, gir en form for kontroll over (kunst)historien og muligheten til å fortelle den ut fra eget perspektiv. Skulpturer av stein, glass og plast, en romlig installasjon og et monumentaltmaleri er arbeidet frem som elementer og representasjoner innenfor et konseptuelt spillunivers. Vi tas med inn i et dystopisk og dysfunksjonelt brettspill hvor de ulike elementene er spillebrikker med tiltenkte egenskaper, men uten å styre betrakterens eget handlings- og fortolkningsrom.

Level 1

lokalets fremste del er det plassert to verk. Det svartmalte rommet omslutter på den ene enden det monumentale maleriet “FYRRIG FLAMME”, og på den andre enden den todelte skulpturelle installasjonen “MITT SPILL, MINE REGLER”. De tradisjonelle mediene maleri og skulptur har her fått en abstrakt, medieoverskridende og ukonvensjonell karakter. “FYRRIG FLAMME” er et omfangsrikt diptyk satt sammen av to malerier på hver sin bakgrunn av svartfarget digital jaquardvev av ull og nylon. Det fargerike, ekspressive uttrykket har enkelte figurative, men likevel fremmedartede elementer, og grafiske bevegelser som vagt minner om subkulturelle symboler og skrifttyper. Med veven som base, montert på en tykk blindramme, hvor ulike lag av billedplanet strekker seg ut i rommet, får maleriene en romlig dybde og anslag til skulpturell karakter. Gjennom tilførsel av fluoriserende pigmenter i oljemalingen oppnår flaten enda et lag av romlighet. Bruken av vev som lerret henviser også til maleriets utvidede felt. Møtet mellom tradisjonene for tekstil og maleri var sentral under opptakten til det abstrakte maleriet de første tiårene av 1900-tallet, og ble senere aktualisert av feministiske kunstnere som løftet frem marginaliserte materialer og teknikker på 1970-tallet. På tilsvarende måte søker USIKKERKUNSTJENTE å oppløse et tradisjonelt hierarki ved å smelte de ulike medietradisjonene sammen og resultatet er en frisk verkshybrid på kunstnernes egne premisser. De fremmedartede elementene i maleriet blir gjenkjennelige i seks glasskulpturer i verket “MITT SPILL, MINE REGLER”. Skulpturene er plassert på en todelt steinblokk av granitt, som i tur hviler på en viltvoksende base av termoplast. De seks skulpturene representerer hver sin håndverkspersona som USIKKERKUNSTJENTE opererer innenfor; Maleren, Billedhuggeren, Performeren, Tegneren, Tekstilkunstneren og Glassblåseren. Skulpturene ser ut til å være brikker eller karakterer som har fått tildelt hvert sitt hjelpemiddel, hver sin veske som gir de et språk å uttrykke seg gjennom og til å navigere seg gjennom spillet med. Fargepigment og linolje til Maleren, steinpigmenter til Billedhuggeren, absint til Performeren, blekk til Tegneren, naturpigment til Tekstilkunstneren og glass til Glassblåseren. Hjelpemidlene iscenesetter på den måten den fysiske kontakten mellom kunstneren og håndverket og de ulike identitetene man påtar seg i kunsten. Verkets tittelunderstreker at det er USIKKERKUNSTJENTE som her sitter med definisjonsmakten. Hun nekter å være en passiv deltaker i en nådeløs Kunstinstitusjon hvor det er de privilegerte få som har mulighet til å vinne.

Level 2

I lokalets indre del er det iscenesatt en romlig, hvit plastinstallasjon hvor man virker å avansere et nivå fra representasjon og over til et faktisk spill. Installasjonen har hentet tittel fra et fornorsket ordpill om prioriteringer; “UHELL I SPILL, HELL I KJÆRLIGHET” (You lose some, you win some). USIKKERKUNSTJENTEs karakteristiske modulbaserte fliser i termoplasten polymorph er plassert i et mønster på gulvet, elementer av glass, skulpturer på gulv og vegg, og stolper festet i taket dirigerer betrakteren inn mot et spillebord stående i sentrum. Det følger ikke med noen brukermanual i hvordan man skal navigere innenfor denne strukturen, det blir man overlatt til seg selv for å finne ut av. Etterhvert viser det seg at søket etter mening er forgjeves. EGOSENTRIUM et strippet ned til visuell representasjon. Som en patafysisk øvelse - forstått som en avantgarde orientering mot det imaginære og vilkårlige heller enn lovmessige (jf. den franske poet-bohemen Alfred Jarry), har USIKKERKUNSTJENTE fjernet all rasjonalitet, hierarkisk rangering, og mulighet for strategisk posisjonering. Og kanskje er det nettopp dette grepetsom er nødvendig for å gi henne definisjonsmakt til å utfordre og eliminere de etablerte spillereglene, i kunsten så vel som i livet. (TEKST AV MARGRETE ABELSEN/ TSSK)